Jeg fikk en mail i går via FB fra en annen oppdretter av pomeranian.
Der stod det: “Hei. Jeg “rydder” litt opp her på FB. Tenkte jeg like godt kunne slette deg også, i og med jeg fikk høre du mener jeg holder på med et utrolig useriøst oppdrett og avler bare på syke hunder !! Hvor du har det fra vet jeg ikke og akter ikke å grave i det heller, men noe venner er vi da altså ikke !! Venner kaster ikke rundt seg med ubegrunnet skit !!“

Det rare med det hele, er at denne oppdretteren er en person jeg har sett litt opp til. Ikke fordi jeg kjenner vedkommende så veldig godt, men fordi jeg har fått et positivt inntrykk av hundeholdet, oppdrettet, hundene osv.  I tillegg har vi ofte bedt valpekjøpere ringe vedkommene for å høre om vedkommende har valp tilgjengelig. Grunnen til at vi ofte ber folk ringe andre oppdrettere, er at vi har hatt et ønske om å ha våre valpekjøpere og fórverter i nærheten av oss. Vi ønsker å kunne bidra så godt vi kan og da er det vanskelig med valpekjøpere som bor flere timer unna. Denne oppdretteren bor noen timer unna oss og ettersom vi føler at vedkommende har SÅ mye mer erfaring enn oss.

Personlig, ettersom oppdrett ikke er noe man lærer på noen få år, forsøker jeg å se på de som gjør suksess, for å lære. Bjørn-Tore og jeg har hatt et prinsipp som vi ble enige om for et par år tilbake. Vi ble her enige om å ALDRI snakke stygt om noen andre OPPDRETTERE!  Hvorfor? Fordi vi hadde en “konflikt” for et par år siden med en oppdretter som har holdt på i mange år. Da var vi rause når folk spurte og det slo negativt ut. Folk forvrenger nemlig ofte hva man har sagt og det kommer stort sett ut en HELT ANNEN versjon enn man selv presenterte. Veldig mange spør om hva vi syns om den oppretteren eller en annen oppdretter. Og så kommer det alltid noen klager om en eller annen eller historier man har hørt. Vi har jo selvsagt meninger om folk, men vi vet hvordan denne hundeverden er så vi velger å holde oss litt “utenfor”.

Jeg forklarte selvsagt for oppretteren at jeg/vi aldri har sagt noe slikt. Og jeg sitter fortsett og lurer på hvem som kunne ha funnet på noe slikt sprøyt. Jeg får nok aldri vite det men det får meg til å lure. Hva er det som gjør denne “hundeverden” så spesiell? Hvorfor blir alle uvenner og hvorfor er det så mye misunnelse? Er det slik mellom mødre i barnehager rundt omkring? At foreldre ringer hverandre og forteller at “mammaen til Oda” har sagt at “lise” virkelig aldri burde gått i barnehagen, fordi hun er så mye syk, eller at hun har pistrete hår, eller at foreldrene burde gi litt bedre mat til barna fordi noen har blitt litt “gustne” i huden? Nei, jeg kan ikke forestille meg det. Hvorfor er det da slik i hundeverden? Jeg skal innrømme at når jeg ser en (i mine øyne) perfekt hund, så skulle jeg selvsagt ønske det var VI som hadde avlet frem denne hunden. Ok. Hvem føler ikke slik i ny og ne? Det er ikke det samme som at man trenger å snakke stygt om hverandre, lage krig og splid. JA man kan være uenige og man kan reagere på en annens måte og drive oppdrett på, men trenger man å gå rundt og prøve å få andre til å mene det samme?

Jeg er fortsatt lei meg etter henvendelsen jeg fikk, men hva skal en gjøre….

For å bli litt blid igjen tenker jeg; Hvorfor kan vi ikke følge kardemommeby loven?
“Man skal ikke plage andre, man skal være grei og snill, og for øvrig kan man gjøre hva man vil.“